Han utfordret Hege Storhaug til slåsskamp - lekte med livet

 
Han utfordret Hege Storhaug til slåsskamp - lekte med livet
Loading...
Loading...
Generalsekretær i Iransk Råd Norge (ARS), den tidligere sluggeren og cricketstjerna Mehtab Tafsar, utfordret forfatter og medlem av tenketanken Har Rett Service (HRS), Hege Storhaug, til regulær slåsskamp. Kampen foregikk i moskeen i Rennesteinsveien i Oslo, og dommere i kampen var FrP politiker Christian TG og INRs Sholtar Sulltann.

Utfordringen kom under et opphetet arrangert debattmøte på nettkafeen Hijabytes, der de to diskuterte en video på samme Facebook tråd.

Videoen viste en henrettelse med sverd i Saudi Arabia, landet som er styrt av såkalt Sherry lov, altså at fulle folk lett mister hodet, men dette nektet Tafsar plent å koble med Islam. Det til tross for at flere uforståelige vers fra Korea ble lest opp før den hodeløse affæren.

Det gjorde at Storhaug tente på alle pluggene og så rødt.

- Fy søren Mettapp, skrev hun i rasende sinne.

Det var dråpen for Tafsar. For ham er det helt uhørt at kvinner er uenige, og spesielt om de skriver tilbake. Han hadde ikke opplevd maken til opprørsk oppførsel siden han i vanvare gratulerte ei med dagen på Facebook, og hun svarte “Takk”.

Han hadde ikke annet valg. Nå handlet det kun om ære. Familiens ære, hans ære, Pakistans ære. Islams ære. Han måtte bli kvitt Storhaug en gang for alle, men lovlig. Tafsar følte ikke han kunne blande slekta inn i mer ulovlig nå, etter at onkelen, fetteren, fetteren til onkelen og onkelen til fetteren alle satt inne for tafsing. Han lurte på om det kunne ha noe med genene å gjøre. De satt ekstra tett i slekta hans.

- Skal vi slåss? skrev han til Storhaug.

Men Storhaug, som hadde gått hjem for dagen fikk ikke meldingen fra Tafsar, så han ble sittende utålmodig og hissig og vente på svar hele kvelden, hele natta og langt utpå morgenkvisten. Ikke før han hadde snust på teppet for andre gang den dagen og spist en boks halalsardiner i olje, kom svaret.

- Hva?

Tafsar klikket i vertikal innoverskrudd vinkel med venstre skru og fattet ikke at kvinnfolk kunne være så trege. Nå hadde han ventet i timesvis, og dama forsto ingenting. Typisk. Rasende skrev han den sinte meldingen på ny.

- Skal vi slåss? gjentok han.

Storhaug, som uredd, djerv, modig og dristig, var klar for en ny utfordring, noe hun så det å grisebanke Tafsar som, svarte med stø hånd og faste tastetrykk:



- Ja, greit.

De avtalte sted og tid, og hvem som skulle dømme.

Samtidig ble de enige om at hvem som helst kunne bli trenere fram mot kampen.

Tafsar ringte rett til en brutal onkel som enda ikke satt i fengsel, mens Storhaug ringte en venn.

I over 5 uker og flere timer skulle de forberede seg og trene. Tafsar, som allerede hadde magen full av vaskebrett etter vanvittig mange ganger opp og ned på bønneteppet, følte seg såpass sikker på seier, at det i stedet for trening mest gikk i lunken te, lunkne kebaber, halal cola, bløff og røverhistorier med trener-onkelen, over satellitt-telefon vekselsvis fra Tyrkia og Syria.

Storhaug på sin side tok oppgaven alvorlig. Fra å være ei tynn lita sørlandsflis på 1,45, vokste hun til nesten 2 meter i alle retninger. Med Steven Tangstad og rømningsfangen Margot Havnå, stesøsteren til den mer kjente fangen Magne Havnå, på hver sin side, ble Storhaugs A-team observert spurtende på E18 mellom Oslo og Mandal opptil flere ganger.

Omlag en km bak dem kom Storhaugs bikkje pesende og slepende, mens trioen i front bare økte farten. Setteren Beinhard, som tidligere var vant med lange friske turer i skog og mark, prøvde desperat å holde følge, men det var blitt komplett håpløst.

Da hunden omsider nådde fram, var Storhaug allerede i gang med dagens muskelmassebyggingsøkt og opptatt med å bære digre traktordekk fra A til Å. Hun fortsatte med å bøye sammen jerngryter, på samme måte som man bretter sammen en tom brusboks, før hun kastet en blytung kanonkule stjålet fra Odderøya festning i Kristiansand, 340 meter. Det hele mens tonene til “Eye of the tiger” og sørlandsk kirkerock runget, svetten piplet, og Soldiers of Odin sto utenfor gjerdet, klappet takten og beundret henne.

At kampen skulle stå i en moske, var et ufravikelig krav fra Tafsar, men han lovet at tafsing utenfor moskeen skulle opphøre den dagen, noe han sendte en personlig email om til alle de 80,000 medlemmene av klanen.

Så var dagen kommet. Storhaug var spent. Hun hadde smadret biler med slegge, satt fyr på dem, tafset og sett ned på folk, tegnet flotte offerkort og lært seg første azan, alt for å komme under huden på, - og prøve å tenke som Tafsar.

- Know your enemy, sa Storhaug med den lille munnen, som smilte sørlandsk i det lille hodet, plassert på toppen av en kropp som ville fått Schwartzenegger til å bryte ut i hysterisk misunnelse, og med flere arr enn både Rambo og Kunta Kinte til sammen.

Dommerene sto klar. Christian TG, og Sulltann. Sulltann med tradisjonell sunni brytedommerbekledning, blå Supermann drakt, dekket av en lang thobe (muslimsk aftenkjole for menn, red). På hodet hadde han hvit badehette heklet av den norske konvertitten Per Hansen. Badehetta var spesialheklet for anledningen, og “Tafseteam” var heklet inn i front av den.

Det strømmet på med folk. Mange hadde tatt turen helt fra Syria, Irak og Afghanistan, via Russland og Finnmark, men også fra Sverige kom en hel busslass med “Tafsare”. Til slutt var moskeen så full at kvinner ble bedt om å gå hjem og vaske opp.

Så kom Tafsar. Med arabisk halaldisco ut av de gigantiske høyttalerene i bønnetårnene, med jublende, blodtørstige og messende Allahu Akbar-tilrop fra de mange tusen inne i moskeen, og med armene over hodet som om han alt hadde vunnet kampen.

Det var før han hadde sett Storhaug.

For da Havnå og Tangstad tok av henne den store rosa slåbroken med blåbærmotiv, ble det helt stille i moskeen, utenom et monotont kollektivt gisp. Tafsar ble helt stum, og halaldiscoen sluttet brått å spille. Det var et syn muslimer aldri noensinne hadde sett før, og med ett brøt det ut massiv hvisking og tisking på noe som minnet mest om kråkespråk. Det var som å være på IKEA lille julaften.

Med nytattooerte armer, der norrøne symboler sto i sentrum og var mest framtredende, og med ordet “Infidel” på skrått nedover halsen, manglet hun kun grønnfargen for å ligne Hulken.

Bicepsen med en stor SOO tattovering bulte når hun tok fram hånden for å hilse på Tafsar, som nølende og engstlig ga henne labben. Den forsvant i den store hånda, før han desperat og hylende ba henne slippe da hun forsiktig trykket den.

Christian TG var utålmodig. Han skulle på et møte om et kvarter tyve, så han ville ha kampen i gang og avgjort så han rakk det.

- Kom igjen, mens orkesteret spiller, sa han, blåste i fløyta og kikket skeptisk på de mange tusen frammøtte tilskuerene. De hadde gått fra lavmælt til høylytt kakling, og tidligere hissige og blodtørstige tilrop om Allah, var nå blitt til Allahu Akbar i medlidenhet.

Så var kampen i gang.

Tafsar, som i vanlig kjent tradisjon hadde fått hjelp av en gjeng kamerater, hadde nå omringet Storhaug, og var klar til å angripe. Så angrep de. Alle på en gang.

- Fy søren så feigt, raste Storhaug, tok den ene og brukte ham som slegge mot de fem andre kameratene.

Til slutt sto Tafsar igjen alene. Ingen andre ville hjelpe ham da de så de seks muslimbrødrene ligge i en pøl av sin egen urin og oppkastet til fyren som var blitt svirret nådeløst rundt.

Da trakk Tafsar offerkortet. Men det var Storhaug forberedt på, så hun fikk sine egne hjemmelagde offerkort hun hadde perfeksjonert dagen før, fulle av fakta og skjematiske statistikker, og holdt dem opp mot Tafsars ene.

Seieren var enstemmig, det måtte også dommer Sulltann innrømme, men han anket på stedet og krevde returkamp, noe Storhaug takket ja til, mens Mehtab Tafsar har tatt betenkningstid.

Relatert: Returkampen
------------------------------------------------------------------
Kommenter nedenfor og husk å dele med venner. Og hvis du har tenkt å kommentere på godsakene, anbefales det på det aller varmeste at du råskummer gjennom reglene nedenfor før du uttrykker deg, spesielt det siste om Espen Bruce Lee!

Loading...
Loading...


Sjekk også de siste 100 latterlige historiene her.


Ja, en liten ting til slutt. Om du lo og har bestemt deg for at andre også skal få lov å glise. Å dele artikler fra Gu'bedre kan være forbundet med akutt og spontan hoderisting til hjernen løsner, så vær litt varsom, spesielt på Facebook. Grunnen til dette er i følge en rapport innarbeidet av Statsmetrologisk institutt, at det er alt for mange "ignorante havrenakker på Facebook". Altså folk som kun leser overskrifter og deretter fatter et personlig "Åja, javel ja, hva faen?" inne i sine egne hoder, kun basert på bilder og store bokstaver. Med andre ord og vendinger, helt uten å ha den aller minste anelse om hva i all verden de faktisk kommenterer på.

- Som et sosialt eksperiment er det uhyre interessant, sier professor og forsker i sosialpornografi, lektor ved universitetet i Lillesum, Torkjeld Fokke Jue, og minner om at man på den måten enkelt avslører de aller lateste idiotene.


Rating 2.80/5
Rating: 2.8/5 (44 votes)
View this article in PDF format Print article


Disclamer (Disk limer)
Kommentarer hos Gu'bedre er for det meste uten moderering. Du har ytringsfrihet, men hold deg på matta, ellers blir du bannet. Det vil si: ingen overdreven banning, hatefulle, ondsinnede eller extremt stupide kommentarer. Slike kommentarer blir slettet om vi ser dem. However, om en extremt stupid hatefull kommentar full av banning forblir på siden, er det ikke noe Gu'bedre nødvendigvis står inne for og er bestemt enig i. Så bruk pappen, ellers går det telefax til Espen Bruce Lee med det samme, og han vet hvor du bor.

Kopibeskyttet innhold © 2016 - Gu'bedre >>>> Merk: Alt på denne siden er satire og må for all del ikke tas alvorlig.